Show English version

Skulpturer

Reach

“Reach”

Hvor sosial er sosiale medier?
Bare i de siste få årene har dette fenomenet tatt over mange menneskers liv, med noen positive virkninger og mange negative.
Hvordan sammenligner “venner” på sosiale medier med ekte fysiske venner?
Gjør sosiale medier folk mindre ensomme eller mer ensomme? Mer tilfreds med eget liv eller mer misunnelig av andres liv?
Blir folk slaver for øyeblikket og mister evnen til å ha et langsiktig perspektiv, å snakke sammen, og til og med å konsentrere seg?

“Reach” er en multimedia kinetisk skulptur som reflekterer på noen av disse spørsmålene og har som mål å inspirere betrakteren til å gjøre det samme.


Grandma's Time

“Grandma's Time”

Dette bevegelige kunstverk er både en hyllest til kunstnerens bestemor, en meditasjon om tid og om en fortapt fortid. Flere objekter med stor affeksjonsverdi er satt i bevegelse, og musikk fragmenter er spilt av en spilledåse når publikum nærmere seg verket.


Overvåking

“Overvåking”

Denne kinetiske skulpturen utforsker spørsmålet om overvåking i det internasjonale samfunnet i en allegorisk form og gjennom en flerlagsopplevelse for betrakteren. Allerede når publikum starter skulpturen med startknappen opplever de (simulert) ubehaget av å få fingeravtrykk tatt uten samtykke. Skulpturen presenterer deretter et overvåkingsmetafor med bittesmå mekaniske insekter. Under den kompliserte mekaniske sekvensen som følger  opplever betrakteren igjen ubehaget av å bli fotografert uten samtykke. Det siste laget i opplevelsen av denne skulpturen er oppnådd gjennom at publikum kan titte på skulpturens kontrollenhet gjennom et vindu i sokkelen. Denne kontrollenheten er en kinetisk skulptur i seg selv og består av komponenter merket med sine opprinnelsesland: USA, Russland og Kina, de tre største overvåkingsupermakter i moderne tid. Skulpturen har en integrert trinn slik at små barn, som elsker kinetiske skulpturer, også kan oppleve kunst på sine premisser.

 


Up North

“Up North”

“Up North” er et svært annerledes musikalsk smykkeskrin: en kinetisk skulptur som utforsker temaer som flyktningpolitikk i Europa, innvandring, annerledeshet, identitet, lengsel og ekskludering gjennom figurative bilder, symboler og bevegelse. De svært realistiske små figurene representerer noen av de flyktninger/innvandrere som prøver å nå Europa, Nord-Amerika og Australia i dag. Samlingen av godteriet de hviler øynene på inneholder noen av de mest populære merkene som selges i de europeiske landene – landene som anses å være de mest attraktive innvandringsdestinasjoner. Godteri og andre luksusprodukter er, selvfølgelig, den minste bekymringen til folk som flykter fra fattigdom, undertrykkelse og vold, og brukes her for å representere attraktiv, overdreven og til slutt urealistisk status og rikdom. Innvandrerne og søtsakene er adskilt med en betongvegg toppet med piggtråd, som representerer de stadig stengte grenser til verdens rikeste nasjoner. Mens noen av de som desperat ønsker å være borgere drukner i “Middelhavet” og andre hopper opp og ned for å se over muren, beveger godteriet seg sakte mens en musikkboks spiller “Somewhere Over the Rainbow,” som symboliserer hvordan mange av oss bagatelliserer eller er likegyldig til skjebnen til flyktingene som setter liv og helse i fare for å komme inn i Europa.

 


Forlatt

“Forlatt”

Hvert år bruker og kastes det i Norge tusenvis av tonn farlig elektronisk og elektrisk avfall. Under halvparten blir resirkulert på en forsvarlig måte. E-avfall fra hele den vestlige verden ender opp i fattige land hvor det forurenser, skader og dreper planter, dyr og mennesker.

Med på lasset i alle disse forlatte datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner er fragmenter av våre liv. Bilder, lydspor, dokumenter om oss lagret på disse objektene blir også kastet ..forlatt.

Verket består av flere bevegelige elementer, små lys og vifter som gir inntrykk av at disse forlatte objektene puster og lever. Det er et lydspor med fragmenter fra hjemmevideoer og lydopptak. I tillegg vises en lysbildeserie på en kassert flatskjerm.

Noen av bildene er fra enorme e-avfall deponier i Afrika og Kina brukt med tillatelse fra “Basel Action Network” og andre er typiske bilder som man finner på alle datamaskiner og nettbrett i vestlige land. Lyden er lavmælt for å ikke distrahere fra andre verk på utstillingen.

Formålet med kunstverket er å få folk i alle aldre til å fundere på hvordan vi bruker, kaster og forlater teknologi, minner, og fragmenter av våre liv.


Bare gjør det mekanisk

“Bare gjør det mekanisk”

Hvor pålitelige er vi mennesker? Vi sier ofte viktige ting uten å mene det, og vi lover ting uten å gjennomføre dem. Vi gjør ofte ting mekanisk eller bare for syns skyld.

I motsetning til oss er få ting mer pålitelig enn vannspredere, spesielt våre foreldre og besteforeldres solide modeller av messing og stål. De har holdt gresset, buskene og trærne i live gjennom flere generasjoner .I tillegg er de vakre objekter i seg selv. De minner om sommerdager, om å løpe barbeint i vått gress.

Men her er noe som skurrer – det er ikke som det skulle være.

Bare gjør det mekanisk består av tre vannspredere som beveger seg nøyaktig på samme måte de gjorde da de ble drevet av vann. To er stasjonære og en ruller sakte rundt på en flekk med ekte gress. Verket er beskyttet fra publikum og publikum fra verket med et lavt hvitt gjerde.

Formålet med arbeidet er å gi en ettertanke. Forskjellen mellom overflaten og det underliggende, hva som blir sagt og hva som blir gjort. Eller kanskje bare feire denne ydmyke tjener i hagen.

Dette kunstverket er dedikert til Elijah McCoy (f. 1844 d. 1929),  svart kanadisk ingeniør og oppfinner av den første vannsprederen.

 


Hemmeligheter II

“Hemmeligheter II”

Hemmeligheter av mange slag oppstår og videreføres innen familier og hos enkeltpersoner. Noen er harmløse, andre kan etse bort limet som holder fatningen og familien samlet over tid. Hemmeligheter II bygger på en idé om å gi publikum assosiasjoner til bortgjemte familiehemmeligheter gjennom små glimt av bilder og lyd. Denne kinetiske skulpturen består av en slitt gammel eske som er skjult under en bevegelig skogbunn. Når betrakteren trykker på en av knappene, stiger esken opp og viser en serie med fem lysbilder, mens lydsporet spiller av. Bildene tar for seg forskjellige typer hemmeligheter – historiske og personlige. Bildene er collager av offentlige og private bilder som strekker seg fra slutten av 1800 tallet, gjennom krigstiden og til 1950 tallet. En ny bildeserie viser seg hver gang verket blir satt i gang. Verket er ferdig, men ennå ikke utstilt.


Forskning

“Forskning”

Forskning tar for seg aktuelle sosiologiske og politiske temaer (forskningsobjektivitet, konsumsamfunn, mekanistisk arbeidsliv, å leve i terrorismes lange skygge, konspirasjonsteorier, osv.) på en humoristisk måte. Konseptet bygger på at en forsker / professor gjør samfunnsforskning som han selv påvirker. Verket tar den såkalte Hawthorne-effekten, påstanden om at all forskning påvirker forskningsobjekter, til ytterste konsekvens. Samtidig virker det som forskeren, gjennom sitt enveisspeil, ikke ser konsekvenser av sine objekters handlinger, som forurensning, hjemløshet, etc. Det er flere momenter og inntrykk slik at det er noe som skjer (bevegelse, lyd og/eller lys) hele tiden. Jeg håper at publikum opplever dette verket som morsomt, merkelig, unikt og forhåpentligvis tankevekkende.